Plastikkirurgene må ha mye erfaring i behandling av pasienter med leppe-, kjeve-og ganespalte.

Anestesileger og barneleger Må ha gjennomført kurs i avansert hjerte- og lungeredning (AHLR) for barn. PALS (Pediatric Advanced Life Support), APLS (Advanced Pediatric Life Support) og EPLS (European Pediatric Life Support) godkjennes, men undervisningen i HLR må følge de internasjonale HLR-retningslinjene og ikke de særnorske retningslinjene. Opplæringen må ha blitt gjennomført i løpet av de to siste årene. Anestesileger anbefales også å ha sertifikat for å ha gjennomført kurs i avansert hjertr- og lungeredning for voksne.

Anestesileger I søknaden omtales dette kurset som ACLS (Advanced Cardiac Life Support). Opplæringen må ha blitt gjennomført i løpet av de to siste årene.

Det er primært spesialsykepleiere som kan være frivillig for Op. Smile. Anestesi-, operasjons-, intensiv- og barnesykepleiere er aktuelle spesialiteter. Ulike krav i oppdragslandene medfører at anesesisykepleiere normalt ikke vil kunne arbeide på operasjonsstuen, men det er flere anestesisykepleiere som jobber på PACU (postanesthesia care unit).

Sykepleiere må ha gjennomført kurs i avansert hjerte- og lungeredning (AHLR) for barn. PALS (Pediatric Advanced Life Support), APLS(Advanced Pediatric Life Support) godkjenne, men undervisningen i HLR må følge de internasjonale HLR-retningslinjene og ikke de særnorske retningslinjene. Oppløringen må ha blitt gjennomført i løpet av de to siste årene.

Operation Smile er en politisk og religiøst uavhengig hjelpeorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet i 2010 og er en del av Operation Smile International, som startet i USA i 1982. Vi jobber i dag i over 40 land og er helt avhengige av våre medisinske frivillige; plastikkirurger, anestesileger, sykepleiere og annet helsepersonell fra totalt over 60 land. Takket være økonomiske bidrag fra våre givere kan vi fortsette våre aktiviteter og hjelpe flere mennesker.

I dag jobber Operation Smile i over 40 land, hvorav omtrent 30 er «programland» (lav- og mellominntektsland der de medisinske oppdragene utføres) og 11 er «ressursland». Norge er et ressursland og hovedformålet er å samle inn midler til de internasjonale operasjonene og å rekruttere svensk helsepersonell som frivillige.

Vi utfører rundt 150 legeoppdrag per år, og i de fleste oppdrag opereres det 100-150 barn og unge – noen ganger også eldre pasienter. Mange av våre oppdrag er lokale, med flertallet av frivillige fra det aktuelle landet.

I hvert land hvor Operasjon Smile er aktiv er det lokale organisasjoner som blant annet jobber med å spre informasjon om LKG og Operation Smile via radio, plakater og sykehus. De lokale organisasjonene samarbeider også med myndigheter og helseinstitusjoner for å nå ut til familier som har barn med leppe-kjeve-ganespalte i ansiktet.

Turen til legestasjonen er en stor hindring for mange familier på grunn av kostnadene som er involvert. Siden Operasjon Smile ikke vet på forhånd hvem som møter opp, er det vanskelig å hjelpe til med å finansiere turer. Barna og pårørende som kommer til legemisjonen får derimot overnatting og mat under oppholdet der, ofte i samarbeid med en lokal hjelpeorganisasjon. De får også hjelp til å finansiere hjemreisen, alternativt organisert transport, og mulighet for transporthjelp ved besøk til kommende oppdrag.

Alle som kommer til et oppdrag, skal gjennom en rekke undersøkelser slik at legene kan vurdere om de tilhører riktig pasientgruppe. I tillegg undersøker de om barnet for eksempel har en infeksjon, noe som gjør at en operasjon ikke kan gjennomføres. Andre årsaker til at man velger å la være å operere kan være at barnet er underernært og at det derfor utgjør en for stor risiko for at barnet kan bli bedøvet. De som ikke blir operert kan få annen hjelp fra Operation Smile, for eksempel kosttilskudd for å gå opp i vekt. Mange kommer da tilbake og får en ny sjanse til operasjon ved neste legeoppdrag.

Alle i Operation Smile jobber i henhold til «Global Standards of Care», en beskrivelse av rutiner og arbeidsmåter. Målet er å sikre trygg drift og at alle pasienter får samme profesjonelle omsorg. Vi jobber også basert på WHOs «Safe Surgery Saves Lives», som har som mål å forbedre sikkerheten til kirurgisk behandling over hele verden.

Alle operasjoner dokumenteres og følges opp i forskningsøyemed. I tillegg er det en kontinuerlig utveksling mellom medisinske frivillige, noe som fører til økt kunnskap og stadig utvikling av nye teknikker.

Alle barn gjennomgår en oppfølging noen dager etter operasjonen. Hensikten er å sikre at barnet ikke for eksempel har fått en infeksjon eller blødning. Alle er også informert om sårstell og viktigheten av oppfølgingskontroller og får tilbud om å komme tilbake til kontroll etter seks måneder og etter ett år.

I de fleste landene vi opererer i, mangler vi både personell og økonomiske ressurser. I Rwanda, et land med 12 millioner innbyggere, er det foreløpig kun to utdannede plastikkirurger. På Madagaskar, med 26 millioner innbyggere og et område større enn Frankrike, er det tre plastikkirurger.

I hvert land hvor Operation Smile jobber etableres det en lokal organisasjon som rekrutterer medisinske frivillige, organiserer videreutdanning for lokalt medisinsk personell og samler inn midler. Våre frivillige jobber alltid sammen med lokale ansatte under oppdragene. Med støtte i form av opplæring, utstyr og økonomiske ressurser bygges det opp lokale høykvalitets og selvhjulpne klinikker over tid.

I de landene der det er mulig, utfører vi lokale legeoppdrag der flertallet av de medisinske frivillige er fra det aktuelle landet; rundt 60 prosent av våre oppdrag er i dag lokale. I tillegg til å være det mest langsiktige bærekraftige, har lokale oppdrag også fordelen av lavere kostnader. Gjennom lokale oppdrag når vi ut til flere geografiske områder og kan også tilby behandling fortløpende.

Nei, vi betaler ikke våre frivillige. Vi står imidlertid for reise til og fra oppdraget, overnatting og for frokost og lunsj. De fleste frivillige tar ferie eller fritid til å reise på oppdrag med oss.

Dessverre har ikke Operation Smile Norge mulighet til å motta eller oppbevare for eksempel klær og leker, men hver frivillig samler vanligvis det som kan tas med, via sitt personlige nettverk.