Hvert år blir 200 000 barn født i verden med leppe-, kjeve- eller ganespalte. Noen ganger er ansiktsdeformitetene direkte livstruende fordi det er vanskelig å amme, og i de fleste tilfeller betyr leppe-kjeve-ganespalte et liv i ekskludering. Vårt oppdrag er å, ved hjelp av medisinske frivillige, utføre operasjoner som gir barn og voksne mulighet til å leve et verdig liv.
Leppespalte betyr en ufullstendig lukking av overleppen. Den eksisterer i varierende grad, fra en leppespalte til fullstendig splittelse av leppen og nesegangen på begge sider. Spalten kan være på den ene siden av leppen (ensidig) eller begge sider (bilateral). Mindre vanlige former er spalter i midtlinjen av overleppen eller i andre deler av ansiktet.
Kjevespalte oppstår når kjeven ikke vokser sammen, noe som fører til avvik i bitt og tenner og åpning mellom munnhule og nese.
Ganespalte er et resultat av ufullstendig lukking av ganen under fosterstadiet. Noen ganger er det bare en åpning bak, i den bløte ganen, men som regel også i fremre del av ganen. En ganespalte forårsaker en åpning mellom munnen og nesehulen.
Leppe-kjeve-ganespalte (LKG) utvikler seg tidlig i fosterstadiet. Den eksakte årsaken er uklar, men miljøfaktorer som kull- og vedfyring, at mor er underernært eller har mangel på visse næringsstoffer, og arvelige faktorer i form av genavvik spiller inn. Forskningen som er utført på området tyder på at leppe-kjeve-ganespalte skyldes en kombinasjon av blant annet arv og miljø.
Leppe-kjeve-ganespalte gir store problemer med å spise for barnet, fordi undertrykket i munnen som kreves for å suge, ikke skapes. I land hvor det ikke er tilgang på hjelpemidler, som myke tåteflasker, fører dette ofte til underernæring eller til og med sult. De som spiser fast føde, får ofte mat opp i nesa. Problemene er ikke bare medisinske, men også sosiale. Senere påvirkes taleutviklingen, og problemer med tenner og hørsel er vanlig. Å se annerledes ut betyr også ofte store sosiale og psykiske problemer.
I de aller fleste tilfeller kan leppe-, kjeve- og ganespalte behandles. For at behandlingen skal ha best mulig effekt på tale, bittutvikling og utseende bør den gjennomføres i bestemte aldre etter et spesielt program. Den plastiske kirurgiske behandlingen bør starte tidlig etter fødselen (tre til seks måneders alder) og deretter finne sted i ulike spesifiserte aldre. For å gjennomføre fullstendig behandling kreves plastikkirurger, logopeder, spesialtannleger, øreleger, psykologer, barneleger, anestesileger og sykepleiere. Behandlinger i Norge starter med et besøk hos et LKG-team når barnet bare er et par uker gammelt og fortsetter så til 16 eller 19 års alder.